VIKTIG: Man har ikke funnet selve sykdomsgenene. Gentesten gir dermed IKKE noen 100% garanti. Den gir kun en nyttig indikasjon om hvilke hunder som kan være bærere.

Svært mange av hundene våre har en eller to markører for PLN. De kan selv være helt friske, men vil kunne gi sykdomsanlegg videre til avkom. Testing av over 1200 hunder i USA (inklusiv ca 100 fra Norden) - viser at hele 45% har én markør og 17% har to. Bare ca 38% er fri for markører. Dette gjør at om vi parer to hunder uten å vite hvilke hunder som har markører, er sannsynligheten ganske stor for at vi kombinerer to hunder med med markør, og dermed dobler disse uheldige egenskapene i neste generasjon. Dersom hunder med markører brukes mye i avl, spres de ugunstige arveanleggene i populasjonen, og sannsynligheten for at sykdommen bryter ut vil øke.

Etter at testen er bestilt får du tilsendt en mail med bruksanvisning, skjema som skal fylles ut for hver hund, og en strekkode for hver hund, som må følge prøven du sender tilbake.

Test-kit kommer i posten.

Nå kan du ta testen:

Viktig: De siste to timene før prøven tas, skal hunden ikke spise eller drikke, og ikke være i kontakt med andre dyr. Sett gjerne hunden i bur disse timene før prøvetaking.

Prøven tas ved at man fører en børste eller bomullspinne inn mellom hundens jeksler og innsiden av kinnet, snurrer børsten forsiktig rundt i 15-20 sekunder, og tar den ut igjen. Sett børsten oppi et passe stort glass, med busten opp (selve børsten skal ikke være borti glasset)Gjentas med den andre børsten. La begge børstene stå i glasset til de er helt tørre.

Når børstene er tørre, legg dem i de små posene de kom i. Lim på strekkoden. Deretter legger du begge børstene i en større pose (følger med test-kitet). Nå er de klar for innsending.

Adressen står på posen du får tilsendt, men i tilfelle du ikke har nok ferdigadresserte poser, får du den her:

LABOKLIN
c/o Kruuse Norge AS
Postboks 150
1441 Drøbak

Resultatet kommer på mail. Min er faring er at det tar fra 1-3 uker før svaret kommer.

Her er forklaring på hva testsvarene betyr:

1. Hunden din er homozygous negativ. Betyr: Ingen av de to kjente markørene festet seg til spyttprøven fra din hund. Den er da sannsynligvis ikke bærer av arveanlegg for PLN. Den kan pares med andre hunder som er fri, men - hvis det ellers er gode avlshunder - må den også gjerne pares med andre hunder som har markører.

2. Hunden din er heterozygous. Betyr: En av de to kjente markørene festet seg til spyttprøven fra din hund. Den er da sannsynligvis bærer av ett (av minst tre)  arveanlegg som medvirker PLN. Den bør ikke pares med andre hunder som har markør, siden du da kan få avkom med doble markører. Men - dersom den ellers er en god avlshund - kan den godt pares med hunder som er homozygous negativ, altså er fri for markører.

3. Hunden din er homozygous positiv. Betyr: Begge de to kjente markørene festet
seg til spyttprøven fra din hund. Den er da sannsynligvis bærer av to (av minst tre)  arveanlegg som medvirker PLN. Den har økt risiko for å bli syk, - men likevel klart størst sjanse for å få være frisk. Vær litt forsiktig om du ønsker å ta den i avl, - den bør helst pares med hunder som er fri for markører.

HVA GJØR VI MED DETTE I NORGE?

I Norge er det noen, men ikke alle oppdrettere som tester hundene sine. Sykdommen PLN er sjelden hos oss, og mange mener testing ikke er nødvendig. Mitt råd er at vi bør teste, sånn av vi vet hva vi gjør, og følger med på utviklingen. Siden mange ikke tester, kan det være vanskelig å finne partner med kjent testsvar. Oppdager du at tispen din har markør, er det ønskelig å finne en partner som er fri. Men hvor finnes han? Jeg vet bare om noen få hanner i Norge som er testet fri. Mange er ikke testet i det hele tatt - foreløpig. Mitt håp er at vi får dette opp og gå. Så mitt råd er helt klart: Test avlshundene dine! Men bli ikke så skuggeredd at du slutter å avle, dersom du finner markører! Bruke hodet, og vær klar over hva du gjør. Så tror jeg testene kan hjelpe oss å finne gode veier videre.

Kjøreregelen er: Hund med markør bør helst pares med hund som er fri.

Det er svært viktig at vi fortsetter å bruke hunder med markør i avl. Etter det vi vet så langt, har nesten to tredjedeler av hundene våre markør. Om alle disse skulle utelukkes fra avl, ville det være en katastrofe for rasen vår! Vi har en liten rase, og må ta vare på så mye gener vi kan. Derfor: Har du hund med markør - prøv å finne partner som er fri. OG: Har du hund som er fri - finn partner med markør! Slik hjelper du rasen.

Hunder med én markør kan uten problem brukes i avl. Når en slik hund pares med hund som er fri, vil du få noen avkom som er fri, og noen med én markør.

Parer du hund med to markører med hund som er fri, vil alle avkom få én markør. I neste omgang kan disse pares med hund som er fri. I dette tilfelle vil du først i andre generasjon kunne få valper som er fri. Men - det er altså mulig i løpet av to generasjoner å avle seg vekk fra de uønskede markørene, bare du vet hva du gjør!

Parer du to hunder som begge har én markør, kan du få valper med både 0,1 og 2 markører. Test kullet og finn ut hva som er lurt å gå videre på. NB! Husk å se på HELE hunden, ikke bare PLN-markører! Glem aldri helheten, og glem aldri at PLN er en svært sjelden sykdom, og at selv hunder med to markører har liten sjanse for å bli syke.

VIKTIG: Oppdrettere bør unngå "skryt" av typen "Vi avler bare på hunder som er fri for markører..." Oppdrettere som driver slik "reklame" viser at de ikke har skjønt poenget. De tar ikke tar ansvar for rasens ve og vel. Markørene gir ingen fasit, de gir kun en pekepinn. Og PLN er ikke noe problem på rasen i Norge, den dukker opp svært sjelden. Det vi prøver, er å unngå at den skal bli et problem, slik det har skjedd i USA. Da er det nyttig å vite hva vi gjør. De som bare vil bruke hunder som er fri, velger bort to tredeler av hundene i rasen. Det er IKKE ansvarlig avl!
 

Statistikk
Jeg vil sette stor pris på å få tilsendt svarene dere får på gentester! Jeg går ikke ut med informasjon om hvilke hunder som har fått markører. Men det kan være nyttig for oss alle å få et innblikk i hvordan situasjonen er i Norge. Dersom jeg får inn mange nok testsvar, vil jeg legge ut statistikk over hvor mange prosent som er testet fri/har en markør/har to markører. En slik statistikk kunne være nyttig for oss alle. Etter en tid vil vi vite mye mer, og kan gjøre mer fornuftige valg når vi planlegger valpekull. Bli med - hjelper du til, hjelper du også deg selv!

KAN PLN FOREBYGGES?

Vi kan nok ikke hindre at en hund som er disponert for sykdommen, blir syk. Men vi kan sørge for at den ikke utsettes for miljøfaktorer som har vist seg å spille en rolle for utvikling av PLN. Her er noen råd for hvordan du kan hjelpe en hund som bærer sykdomsgener, til å ha det bra og leve lenger:
 

MAT:

● Gi den fòr som er skånsomt for nyrene: Ikke for høyt proteininnhold. Velg fór med proteiner fra fisk og/eller kylling.

● Unngå proteiner fra rødt kjøtt (lam og okse).

● Unngå hvete, gi gjerne glutenfri kost til hunden (spesielt hvis den har lett for å få løs mage!)

● Vær gjerne tilbakeholdende med melk/melkeprodukter, mais og soya. Unngå også mat og godbiter med høyt proteininnhold.

STRESS:

● Stress er en faktor som kan påvirke latent sykdom. Gjør det du kan for at hunden skal kjenne seg trygg og fornøyd: Passe mye fellesskap, mosjon og aktivitet - og passe mye hvile.

      
JEVNLIG HELSESJEKK:

● Kjøp urinstrips hos veterinæren.
● Sjekk urinen 2-3 ganger i året. Viser stripsen at proteininnholdet i urinen har begynt å stige, kontakt veterinær. Oppdages sykdommen tidlig, kan mange hunder hjelpes til å ha det bra en god stund til.