Uno var en flott hannhund, en av de flotteste jeg har sett. Snill var han også, og stø i hodet. Jeg var heldig og fikk bruke ham i avl, og i januar 2012 ble 8 skjønne små født. Dette var det andre kullet til Uno, - en annen oppdretter hadde også kull etter ham. I mars kunne vi levere ut valpene til 8 fornøyde valpekjøpere. Det skulle bli spennende å følge disse videre!

Så - i mai 2012 - ble Uno brått svært syk. Etter bare noen få ukers sykdom, døde han. Nyresvikt, forklarte veterinæren. Det var ikke mulig å hjelpe ham. Obduksjonsrapporten konkluderte med at han sannsynligvis døde av den arvelige nyresykdommen PLN. Dette rystet oss, selvsagt. Det var fryktelig trist å miste Uno! Og samtidig måtte vi snart tenke videre: Hva er nå dette? Hva gjør vi nå? Det siste valpekullet etter ham var bare en halvt år gamle. Uno sin oppdretter, eieren hans, og vi to som hadde kull etter ham, satte i gang med undersøkelser.

Sykdommen er sjelden i Norge. Det er mange år siden sist vi hørte om en hund med denne sykdommen i Norge. Den nærmeste av Uno sin slekt som hadde sykdommen, var søster til Uno sin tipp-tipp-oldermor. Hvordan i all verden kunne Uno ha arvet sykdommen?
 

Hva kjennetegner sykdommen PLN?

• Sykdommen PLN (Protein Loosing Nephropati) er en sykdom der hunden mister protein via nyrer/urin. Sykdommen debuterer vanligvis i 4-6 års alder.

• Symptomer: Mens sykdommen er under utvikling, er det ingen symptomer. Nyrene har stor kapasitet, og klarer lenge å kompensere for de problemene sykdommen skaper. I denne fasen kan en urinprøve og/eller blodprøve varsle at noe galt er på gang, - men hvem tar blodprøve av en helt frisk hund?

• Først når nyrene er blitt betydelig skadet, merker man symptomer:
  Hunden blir fortere sliten og virker mindre glad. Den begynner etter hvert å drikke mer og tisse mer. Den mister matlysten, blir tynn, slapp og etter hvert ordentlig syk. Dersom man ikke har oppdaget sykdommen før den har kommet så langt, er det vanskelig å hjelpe hunden, - den vil dø.

• Dette skjer i hundens kropp: Nyrene klarer ikke å omsette proteinet hunden spiser. Det medfører økt andel protein i blodet, noe som kan gi økt fare for blodpropp. Nyrene fungerer dårligere og dårligere, og de giftstoffene nyrene skulle fjerne, hoper seg opp i kroppen. Forgiftningen gjør at kroppen ikke klarer å fungere. Hvis hunden ikke dør av blodpropp, vil den etter hvert dø av forgiftningen i kroppen.

• Hvis sykdommen oppdages tidlig, kan en del hunder leve en tid med hjelp av god behandling og riktig diett.

• Mistenker man at hunden kan ha anlegg for sykdommen (bærer syke gener) - kan man kjøpe urinstrips hos veterinær, og teste hundens urin 2-3 ganger i året for å følge med. Øker proteininnholdet i urinen, kontakt veterinær!

• Forebyggende råd: Gi hunden mat med protein fra kylling og/eller fisk. Unngå protein fra storfe og lam. Unngå gnagebein, tørrfisk og andre godbiter som inneholder mye proteiner! Bruk gjerne glutenfritt fór.

ARVELIGHET:

Kan sykdommen forebygges?